Vi jobber for et bedre Innland
Der folk i by og bygder trives og kan leve det gode liv.
Viktigst er gode, trygge og rassikre veier.
Viktige saker for PP sentralt
- Øke minstepensjonen til over fattigdomsgrensen
- Ha økt kjøpekraft for alle uføre og pensjonister
- Fjerne underreguleringen
- At samordningen av ektefeller fjernes
- Øke bostøtten
- Få kontroll over strømprisene – de må ned
- Drivstoffavgifter skal kraftig ned eller fjernes
- Ikke ha mer bompenger
- Ikke ha vindmøller i norsk natur
- Ikke ha eiendomsskatt på våre eiendommer
Kjernesaker for Pensjonistpartiet Innlandet
• at underregulering, samordning og avkortning i pensjon skal opphøre, at mottakere av pensjon skal få den samme lønnsutvikling som yrkesaktive
• at minstepensjon løftes til over fattigdomsgrensen, 4G
• at skatte- og avgiftssystemene tilpasses for aleneboende
• at eiendomsskatten reduseres og på sikt fjernes i kommuner som har innført den
• at pårørende som tar seg av pleietrengende i nær familie, skal få omsorgslønn, pensjonspoeng og nødvendig avlastning
• at det bygges nok boliger med et prisnivå som gjør at både unge, funksjonshemmede, minstepensjonister og aleneboende har mulighet til å bo der
• at alle som har behov for det og som får redusert tannhelse, hørsel og syn, skal få behandling og hjelpemidler dekket av trygdesystemet
• at bompengeavgiften fjernes og at veier finansieres gjennom statsbudsjettet
• at det ikke blir vindkraftutbygging i norsk natur
• at heimevernet og sivilforsvaret styrkes.
Fylkesstyremøte på Alvdal
Fylkesstyret har i 2 dager avholdt styremøte på Steien Hotell Alvdal 20 og 21 September.
Strategiplan valg 2025 – 2027 har vært fokuset.
Under valgkampen sa vi i vår radioreklame på 9 kanaler at vi måtte få mer kollektivtransport på flere opprustede veger. Og i programmet vårt sa vi også at vi ville jobbe for gratis glattkjøring for de over 65 – forøvrig helt i tråd med NAF – noe som ble presisert på pressekonferansen i går.
Nå er vi ved disse punktene allerede – 2 mnd etter valget, og det mener vi er en lovende start.
https://www.ostlendingen.no/fylkesbudsjettet-skal-vurdere-bedre-bussforbindelser-til-elverum/s/5-69-1607581
Last ned handlingsplanen her
Fylkestingvalget 2023
Pp Innlandet er på lufta med valgreklame 6 ganger om dagen siste uke før valget på hele 8 lokalradioer. Disse finner du her
og i tillegg også Radio Toten som du kan finne her
Pensjonistpartiet Innlandets kandidater til fylkestinget 2023 – se listen her
Andre debattinnlegg i aviser kan du se her:
Alvorstund rundt helseansatte
Artikkelen i Østlendingen treffer oss. https://www.ostlendingen.no/mildrid-37-ble-syk-av-arbeidspresset-skamfolelse/f/5-69-1529728
Signaler forteller at «noe» ikke kan fortsette. For å lete etter håp, ser en i sykehustalen til helseminister Kjerkol.
Ble det flere spørsmål i stedet? Ministerens ord om fleksibilitet i møte med store utfordringer, – hva er «helseprislappen» på det? Ministeren sier det er stolte fagfolk som jobber i en av verdens beste helsetjenester, det varmet helseministerens hjerte. Hvorfor «kjølnes» noen hjerter?
Noen tragisk for alltid.. Ministeren vil bruke fagfolks kompetanse ved hjelp av teknologi, oppgavedeling, forskning og arbeidsbesparende innovasjoner over hele landet for å gi bærekraftig helsetjeneste. Dette er mye å bre fleksibilitet i?
Helseplattformen- samhandling endringsledelse for en felles pasientjournal. «Derfor skulle jeg ønske at jeg stod her med løfter om mer penger – og lysere tider», sa Kjerkol.
En innrømmelse på mørk manko av penger og stillinger omgjort til fleksibilitet? Og merarbeid! For første gang på lenge sank offentlig pengebruk, og det ble mindre forbruk fra oljefondet, sa ministeren. Det var i oktober.
Den synkeøvelsen koster helsepersonell helsa, noen til og med livet. Ministeren sa «vi må bli tydeligere på at vi ikke kan gjøre alt. Det innebærer vanskelige prioriteringer i tiden som kommer.
Til tross for en krevende økonomi må sykehusene prioritere det viktigste, nemlig å fortsatt sikre god behandling og oppfølging av pasientene og deres pårørende. Samtidig må vi beholde de dyktige fagfolkene i tjenestene» Dette blir som å koke kaffe på gruten.
Helseregionene måtte se hva de kunne gjøre mindre av. Ministeren hevdet; «Gode prioriteringer gir bedre handlingsrom i en tid hvor budsjettene er stramme.» Henger helhetsbildet rett og slett på greip? Ord som «gode» og «bedre» forteller ikke virkeligheten. En opplagt mangel av reell innsikt og innlevelse?
Å se og lytte til helsepersonell er viktig. I tillegg til å være fleksible, gjøre mindre av noe det sikkert er behov for, skal helsepersonell se på funksjons- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift med sterkere fagmiljøer og ha visshet for at det er «krevende i nord, men slik er landet.»
Oppdragsdokumentet pkt 2 krever å styrke forskning, innovasjon og kompetanse – og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. De skal prioritere psykisk helse og rus. De skal styrke forskning, innovasjon og kompetanse – og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. De skal sørge for rask tilgang til helsetjenester og gode pasientforløp.
Rask tilgang der nedleggelser truer? Mer midler etter 6 mnd forteller om kort plan uten forutsigbarhet? Det kreves nytenkning, omstillingsevne, og systematisk arbeid. Det må til nok realistisk tid og nok realistisk ansatte i hele stillinger. Ellers makter ikke helseforetakene også i 2023 å videreføre arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng, slik forventningene er.
Ministeren viste til kritikk fra faglig hold, og bad sykehusene se på finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen, for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøttet tjenesten på ønsket måte. Hvordan blir fødetilbudet med økt utdanning av jordmødre, men med usikkerhet rundt fødeavdeling/barselavdeling?
Sentralisering – så det blir ulike forhold for fødende?
Ministeren hevder det tas kraftige grep for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig og være attraktiv for nye leger. Krever ikke persontilpasset medisin, – en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten, mer tid? Målet er bedre helse og mestring gjennom livet, ventetid skal ikke øke, men ned. Alt med færre ansatte, mer krav og fleksibilitet. Oppskrifta er New Public Management. «Dere fagfolk må få tid og rom til å gjøre den jobben dere er ansatt for. Dere må oppleve at jobben gir mening. Det handler om faglig frihet, god ledelse og muligheten til å ta ansvar», sa ministeren. Snikksnakkeri – antiklimaks? -virkeligheten er en annen?
Er det vanskelig å se at det de er ansatt for å gjøre, skal skje med stadig færre, ikke gir faglig frihet – vil være vanskelig å lede og ta ansvar for? Mye helsepersonell orker ikke mer, minister Kjerkol – som også innlemmer tillitsreformen som metode for gjennomføring.
Nok en oppgave nedenifra.
Ministerens oppgave er å sørge for god og tilgjengelig helsehjelp i hele landet – at tjenester er trygge og av god kvalitet, sa hun som også sa «For fellesskapet er det viktig at de som er utdannet til helse- og omsorgsyrker, jobber med å behandle og hjelpe pasienter og deres pårørende «Fordyrende mellomledd», – er også tjenester fra private?
Regjeringen fjerner private tilbud og mener dette reduserer køen med færre ansatte som har flere oppgaver? Leveranse på årlig felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning, er oppgaver. Det skal rekrutteres, videreutvikles og fagfolk som allerede er i sykehusene, beholdes- det skal gjører tilpasninger så det er attraktivt for fagfolk å jobbe i felles helsetjeneste.
Nylig kom spørsmålet om enkelte kulturer og sosialbrukere var mer syke enn andre. Skal de samme få ta det oppdraget og? Stem på noen andre de som nå tviler, – etter å ha lest artikkelen.
Er det gjennom fleksibilitet i møte med store utfordringer – «helseprislappen» at praktisk arbeid utvikles med å forsterke og forbedre verdens beste helsetjeneste? Med nok ansatte og midler –satt i stand til å møte eldrebølgen? Det er spørsmålene, og svarene er nei i Pensjonistpartiet. Prioriteringsdebatten kan ikke gjemmes unna lenger!
Klimadebatt
På TV meldes det nesten daglig om hetebølger, branner, ekstremvær og oversvømmelser. Dette bekymrer Pensjonistpartiet.
Pensjonistpartiets grunnsyn er at det både er vår plikt og vårt ansvar å ta vare på miljøet med en bærekraftig bruk av naturressurser.
Kampen for en livskraftig klode må derfor ligge i forkant av alle politiske beslutninger.
Det hevdes at vi går mot et kraftunderskudd og må bygge ut 40 TWh innen 2030. Økt elektrifisering og planer om ny kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon, er hovedårsakene til det økte kraftbehovet.
Vi tror ikke det er realistisk å bygge ut så mye kraft på så kort tid. Spørsmålet er om vi ukritisk skal dekke denne etterspørselen eller om vi skal styre forbruk og etterspørsel. Kraft til utvinning av Bitcoin bør f.eks. ikke prioriteres.
Tiden vi har bak oss har vært preget av relativt lave energipriser. Det har bidratt til at det ofte har blitt valgt enkle men energikrevende løsninger i så vel industri som ved boligbygging. Vi mener derfor at det fortsatt er mye å spare på tiltak i næringsbygg, industri og privatboliger.
Regjerningen har nylig vedtatt å elektrifisere Melkøya. Man frykter at vedtaket vil innebære en massiv nedbygging av Finnmark med vindturbiner og linjeutbygging som vil komme i konflikt med natur og reindriftssamer. I verste fall går en mot en ny «Fosenkonflikt».
Det er bygget ut flere store vindkraftanlegg, men videre vindkraftutbyggingen har møtt sterk motstand. Pensjonistpartiet er negativ til ulempene ved bygging og drift av vindkraft. Derfor sier vi nei til videre vindkraftutbygging. I stedet vil vi satse på solenergi, energieffektivisering og oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.
Regjeringen sier nei til utredning av kjernekraft. Flere politiske partier sier derimot ja til utredninger og det er særlig ungdomspartiene som er mest positive til kjernekraft.
Eksemplet med elektrifisering av Melkøya viser fordelen med små modulære kjernekraftverk. I stedet for en massiv utbygging av vindkraft og store linjeutbygginger kan et slikt anlegg legges nær anlegget og forsyne Melkøya direkte med kraft. Antagelig vil en slik løsning være mindre kontroversiell enn den løsningen som er valgt.
Vi mener derfor det er feil av regjerningen å si bastant nei til å utrede kjernekraft. Pensjonistpartiet er sikre på at det aldri vil bli bygget et kjernekraftverk i Norge uten at alle sikkerhetstiltak er vurdert og at man har funnet en forsvarlig måte å lagre avfallet på. Etter grundige diskusjoner i partiet har vi derfor kommet fram til at også kjernekraft må utredes. Vi har derfor tatt dette inn i Pensjonistpartiets Handlingsprogram for 2023-2027.
Fylkesstyret
– en del av Pensjonistpartiet –
Rune Sørlie
Fylkesleder
- Mobil: 926 67 375
- Mail: rusoerl2@online.no
Erling Magne Johansen
Daglig leder
- Mobil: 906 95 627
- Mail: jvjohans@gmail.com
Mona Bergh Brustad
Politisk nestleder
- Mobil: 900 63 245
- Mail:mbbrusta@online.no
Ida Mellesdal
Politisk nestleder
- Mobil: 901 14 974
- Mail: ida.mellesdal@online.no
Gunn Marit Lindmoen
Kasserer
- Mobil: 948 86 694
- Mail: gumnils@online.no
Sissel Løvhaug Hansen
Sekretær
- Mobil: 476 23 013
- Mail: sloevha@online.no
Olav Enge
Styremedlem
- Mobil: 482 61 993
- Mail: oenge@icloud.com
Helge Thomassen
styremedlem
- Mobil: 990 96 511
- Mail: he-thom2@online.no
Vidar Westgård
Styremedlem
- Mobil: 905 92 497
- Mail: vidar.vestgard@outlook.com
Anita U. Baksetersveen
styremedlem
- Mobil: 922 33 284
- Mail: hundk@live.no