Vi jobber for en bedre kommune

I 2022 var det totale energiforbruket i Norge på 219 TWh inkludert forbruket av olje og gass. For å bli et nullutslippssamfunn i 2050 trenger vi å bygge ut betydelige mengder med elektrisk kraft. Pensjonistpartiet er skeptiske til at dette skal løses bl.a. med store mengder ustabil sol- og vindkraft. Det vil kreve mye arealer og ødelagt natur. I tillegg vil det gi svært variable energipriser.

Pensjonistpartiet ønsker å utrede kjernekraft, men så langt har myndighetene stilt seg avvisende til dette av flere årsaker. Noen av argumentene er at det vil ta lang tid å bygge, og at kjernekraft er for dyrt. Statkraft mener dessuten at vi ikke trenger kjernekraft i Norge om Europa kan samarbeide om følgende:

1.    bygge flere enn 100 stykk av verdens største batteriparker

2.    øke verdens grønne elektrolysekapasitet 500 ganger

3.    seksdoble landbasert vind- og solkraft innen 2050

4.    klare en massiv nettutbygging innad i og på tvers av landegrenser

5.    halvere fornybar- og batterikostnadene

6.    redusere hydrogenproduksjonskostnadene med 75%.

Listen inneholder mange usikkerhetsmomenter. Lykkes man ikke med alle disse prosjektene så når vi heller ikke våre mål, og da har verdifull tid gått tapt i kampen mot klimakrisen!

Tiden er et argument som brukes mot kjernekraft. Ja, det vil ta tid, ikke minst å få på plass alle retningslinjer og bestemmelser for avfallshåndtering. Det sies videre at det vil gå 10-15 år fra et anlegg bestemmes til det kan være i drift. Derfor er det så viktig at man snarest begynner å utrede kjernekraft.

Kostnader er et argument mot kjernekraft. Ja, kjernekraft er dyrere enn vindkraft. Vi har sett priser på 60-70 øre/kWh for modulbaserte kjernekraftverk. Men også for kjernekraft vil prisen synke etter hvert som antall produserte enheter øker.

Kjernekraftverk gir stabile og forutsigbare priser. Levetiden for et kjernekraftverk er 60-100 år. Det er vesentlig lengre enn for et vindkraftanlegg hvor vindturbinbladene på land har en levetid på 20-25 år. Til havs er levetiden antagelig kortere.

En innvending er at leveranser av små modulkraftverk ligger langt fram i tid.  Det stemmer ikke. I USA, Canada og Romania skal det settes i drift fabrikkproduserte modulkraftverk i 2029. I Sverige, Polen, Storbritannia, Sør-Korea og Tsjekkia kommer det nye anlegg i 2030-35.

Flere kommuner i Norge har fattet interesse for kjernekraft. Til nå har 54 kommuner knyttet seg til nettverket Norske kjernekraftkommuner. Fredrik Holm, høyres ordfører i Halden, er valgt som leder. Han ønsker å løfte debatten om kjernekraft i Norge og vil invitere skeptikere, nysgjerrige og kritiske til en saklig diskusjon basert på fakta.  Her vil også avfallsproblematikken bli diskutert.

7 kommuner har allerede satt i gang arbeid med tanke på å etablere kjernekraftverk. Mo Industripark i Mo i Rana er ett av stedene hvor man ønsker kjernekraft. De har inngått avtale med Norsk Kjernekraft AS om levering av store mengder energi. De sier: «Ved utplassering av en eller flere små modulanlegg i området kan Mo Industripark forsynes direkte med både strøm og prosessvarme. I tillegg kan dette bidra til at Nord-Norges øvrige strømforsyning, sysselsetting og bosetting kan sikres gjennom kjernekraftverkets levetid, som kan være så lenge som 100 år.»

Vi ser at stemningen for kjernekraft er økende i befolkningen, og den er størst blant de yngste. Fornybar Norge har også innsett dette. «Vi har tapt kampen om folket!» innrømmer fornybarbransjen.

Pensjonistpartiet tror at kjernekraft vil bli en del av en fremtidens energimiks. Vi mener også at det er riktig å bygge små, fabrikkproduserte kjernekraftverk nær der forbruket er størst. Det vil redusere naturinngrep og behovet for store nettutbygginger.

Bjørn Sveheim

Pensjonistpartiet Hamar