Mange av oss har med bekymring observert og kommentert myndighetenes og Norges Banks pengepolitikk. Alt tyder på at deres strategi er feilslått og kontraproduktiv for norsk økonomi.

Det er snart en trøttende observasjon at inflasjonen vi har innenlands ikke skyldes en overopphetet etterspørselsdrevet økonomi. Den skyldes heller ikke unormalt høyt forbruk blant næringsliv og husholdninger – slik bankenes sjeføkonomer har vinklet det.

Inflasjonen er strukturell og for det meste forårsaket av økte energipriser, økte importpriser og avgifter på toppen. Det at vi ikke har en etterspørselsdreven inflasjon, men en til stor del importert kostnadspress-inflasjon, er en analyse mange begynner å slutte seg til, inklusive seniorøkonomer i LO og SSB.

Likevel tviholder Norges Bank på sin vinkling om «en overopphetet økonomi» som trenger hjelp til å dempes gjennom stadig økte renter. Dette tiltaket hausses av bankøkonomer og gir historiske overskudd for banksektoren, betalt av husholdninger og næringsliv.

I denne situasjonen har også Norges Bank siden 2022 solgt norske kroner, på oppdrag av regjeringen, i et slikt omfang at det påvirker kronekursen negativt og gir økte importpriser. De økte prisene, som er forårsaket av kronesalget, brukes som et argument å heve renten.

Resultatet av Norges Banks argumentasjon og inflasjonsbekjempelse er at det er de minst bemidlede og folk med nyere boliglån som ruineres først. Politikken er lite målrettet, slår bredt og vilkårlig ut og vi får høre at effekten kan ta år. Samtidig ser vi i media at dersom ikke effekten av renteheving viser seg innen to uker så hyles det om ny renteheving. Norges Bank setter nå opp renten før forrige økning har trådd i kraft.

Det kommer nå daglige observasjoner og data som bekrefter uoverensstemmelsen mellom det å «fikse økonomien» med renteøkninger og resultatet som faktisk følger. Vi ser nå byggestopp og konkurser grunnet økte kostnader. Over halvparten av jordbruksoppgjøret blir i år overført fra bønder til banksektoren fra renteøkning alene.
Vi må stille spørsmål om det i det hele tatt er forsvarlig å la Norges Bank ha eneansvar for inflasjonsbekjempelse, kun ved bruk av rente, når effekten virker å skade produksjons – og husholdningsøkonomien. Hvis det eneste verktøy man har er en hammer blir alle problemer en spiker.

Prisinflasjonen er i stor grad strukturell og politisk påført, med koronarespons, energipriser, grønt skifte, renter og gebyrer som har blitt priset inn i alle ledd. Å øke renten i denne situasjonen, som en ytterligere prisdriver, er svært kontraproduktivt for norsk økonomi. Når sjeføkonomer er fornøyde med nullvekst og mer arbeidsledighet, burde det få flere til å løfte et øyenbryn. Vi trenger debatt og handling for å ha en solid og bærekraftig økonomi, ikke en som blir haltende og utfordrende for folk flest.