God tannhelse er livsviktig!
Lyngen Pensjonistparti (LPP) har fokus på tannhelsetjenester – spesielt til utsatte grupper i samfunnet.
Verdens Munnhelsedag 20. mars 2023 har som mål å sette fokus på god munnhelse og betydningen munnhelsen har for den generelle helsen, ernæringen og livskvaliteten.
Munnen er en del av kroppen, en sunn munn dreier seg om mye mer enn friske tenner. Sykdommer og tilstander i munnen kan påvirke en lang rekke helseproblemer.
God munnhelse er livsviktig.!!
Smerte og betennelse i munnen kan direkte føre til svekket allmenhelse eller indirekte til annen sykdom. Dårlig munnhelse er, om ikke utløsende, så en medvirkende årsak til redusert hjerne-, hjerte-, og lungehelse. Når bakterier og betennelser får feste seg i munnen, vil dette begynne å vandre i kroppen, og øker risikoen for blodpropp og hjerteinfarkt, og mulig utviklingen av en rekke sykdommer som for eksempel demens.
Lyngen Pensjonistparti skal derfor jobbe for at de eldre får billigere tannhelsetjenester.
For mange minstepensjonister blir tannhelse nedprioritert fordi det er dyrt og økonomien til minstepensjonister er ALT for lav – og da blir tannhelse og reparasjoner nedprioritert med de plager og smerter dette medfører.
Ole-Anton Teigen
Leder Lyngen Pensjonistparti
I have a dream..
Sannhetskommisjonens rapport
– vil det norske samfunnet bli mer sammensveiset — eller?
Sannhetskommisjonens rapport ble høytidelig overrakt til regjeringen av kommisjonens leder Dagfinn Høybråten før helga, og deretter lest opp i sin helhet i Nasjonalteatret i Oslo og direkte sendt på NRK 2 i nesten 2 døgn.
Jeg mener at det er viktig at disse historiene – om samer, kvener og finnene på Finnskogen blir allemannseie og kjent for alle i Norge
MEN – hvor mange ganger skal vi som enkelt mennesker, sambygdinger, kommuner, Storting og den norske regjeringen – SI UNNSKYLD.
Det har opp gjennom historien blitt gjort urett og overtramp mot småkårs folk, arbeidere, nordlendinger og minoritetsgrupper med flere.
Det aller meste er rettet opp og det er blitt sagt unnskyld.
Det norske samfunnet har endret seg til et mer likeverdig og inkluderende samfunn som blant annet har tatt imot over 50.000 ukrainere de siste 15 månedene.
Nå må vi gå videre og se framover.
Vi må legge bort stridsøksa og samle alle gode krefter slik at Norge blir et enda bedre og tryggere land for våre barn og barnebarn
Jeg frykter at det graves nye grøfter og skyttergraver som kan bli vanskelig å komme opp av.
Men jeg har et sterkt håp om at det ikke må skje, og sier som Barack Obama sa da han ble president i USA: YES WE CAN
Jeg håper også at mange tar Martin Luther Kings ord til seg, fra den berømte talen han holdt der han krevde etnisk likhet og slutt på rasistisk diskriminering i USA:
I HAVE A DREAM ……..
Ole-Anton Teigen
Leder Lyngen Pensjonistparti
Bo trygt hjemme, men hvor skal vi bo?
Mange eldre bor i boliger som er vanskelig å tilpasse for en trygg og god alderdom.
Regjeringa kom i vår med en ny eldrereform
«Bo trygt hjemme». Hvordan skal den møtes i kommunene, og vil det bli overført økonomiske midler slik at kommunene kan realisere reformen?
Uten at det blir overført penger fra staten blir det vanskelig å realisere reformen, og da blir det ikke trygt for eldre å bo hjemme lenger.
Mange eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig
Den dagen de ikke kan eller ønsker å bo hjemme – så vil de IKKE flytte på et omsorgssenter.
De ønsker da å leie eller kjøpe en leilighet der unge og eldre bor side om side, og nært til butikk, cafe og felles areal for ulike fellesaktiviteter. Disse leilighetene bør ligge i bygda der de har levd hele livet.
I Lyngen burde det vært bygd slike leiligheter i flere bygder – som for eksempel på Furuflaten, Lyngseidet, Lenangsøra og i Nord Lenangen.
Lyngen Pensjonistparti (LPP) vil være en pådriver slik at det blir bygd leiligheter til eldre som ønsker å kjøpe eller leie en leilighet slik at de kan bo trygt hjemme lenger.
I tillegg vil LPP jobbe for at det etableres en vaktmestertjeneste i Lyngen. Hovedoppgaven er å hjelpe hjemmeboende eldre med arbeidsoppgaver som de ikke klarer å gjennomføre.
Det være snørydding, skifting av lyspærer og batteri i brannvarslerne og strø oppgangen til huset med mere. LPP vet at det er mange hjemmeboende som savner en slik vaktmestertjeneste.
LPP jobber naturligvis også for de eldre som har en moderne og lettstelt bolig på ei flate. Vårt mål er at alle kan bo trygt hjemme så lenge det er praktisk mulig.
Ole-Anton Teigen, Elin Øien Ørvoll og Kåre Bjørnar Olsen
Lyngen Pensjonistparti
Det er en gal, gal verden
Tankene strømmer på der man sitter i godstolen og ser på nyhetene på NRK.
Det er uro og krig i Ukraina og på Gaza. Ti tusen vis av uskyldige mennesker og unge soldater blir drept – uke etter uke.
Det poengteres også stadig vekk i ulike medier at den store stygge ulven vedr. global oppvarming er våre drøvtyggere og rødt kjøtt betraktes som ren gift for kroppen.
Over Solheim kan man se kort- og langdistanse fly og på appen flightradar24 ser man at sentral Europa, det amerikanske kontinentet og deler av Asia dekket med fly som frakter folk hit og dit.
I avisene og på nett leser man, at man må slutte å spise rødt kjøtt, fordi dyra våre raper så mye elendighet ut i lufta. De bør slaktes og kjøttet destrueres.
Jeg lukker øynene og funderer på hvordan noe så naturlig som dyr som spiser gras har klart å bli klimaverstinger og at norske matprodusenter må sette himmel og jord i bevegelse for å redde jorda.
Antall dyr, som er drøvtyggere, har gått ned de siste 50 årene.
Kan vi si det samme om folk som blir fraktet med fly, skip eller biler? NEI.
Utslippene fra landbruket har gått ned i takt med reduksjon i antall dyr, mens utslipp fra fly, skip og biler har eksplodert blant annet pga den store økningen i antall. Likevel er det våre matprodusenter og drøvtyggere som er problemet.
Jeg nekter også for at skogen ikke skal telle positivt i klima regnskapet på gårdene rundt om i hele landet.
Dette har ingenting med å fornekte at vi har ei klimakrise, absolutt ikke. Men jeg går ikke med på at rødt kjøtt er den store synderen, og at løsninga er å kutte det ut.
Norge er et grasland med gode utmarksbeiter for småfe og storfe. Uten drøvtyggere i fjøsen, hva vil da skje med karbonbindinga de bidrar til.
Skal det bare være hjortedyr i skog og vidde, men de «spyr» jo også ut metangass.
Norske matprodusenter er «dritt lei» av å bli stempla som klimaverstinger. De jobber 365 dager i året til de nesten stuper, for å produsere reine og trygge matvarer til oss som bor i Norge. De jobber MED naturen, vedlikeholder kulturlandskapet, bidrar til beredskap og er de som tjener minst pr medgått time i landet,
Mange påstår at man kan redde klimaet med å slutte å spise rødt kjøtt. De som påstår det, burde heller legge om livstilen, slik at de ferierer og forbruker like lite som bøndene. Da hadde vi kanskje sett en nedgang i klimautslipp.
Men det går jo ikke an å kreve. Folk må jo få gjøre som de vil, og reise dit de vil, bare de ikke spiser rødt kjøtt mens de flyr på weekend tur eller på lang ferie til landet langt vekk i stan.
Jeg sier igjen: verden er blitt fullstendig gal. Men tusen takk til alle norske matprodusenter som produser rein og trygg mat hver dag 365 dager i året.
Utakk er verdens lønn, og det kjenner man på hver dag i denne gale, gale verden
Ole-Anton Teigen
Leder Lyngen Pensjonistparti
Sliterne blir taperne atter en gang
Arbeidsminister Tonje Brennas forslag om å øke pensjonsalderen fra 62 år – vil ramme sliterne i samfunnet. De som jobber i fysisk tunge yrker som helsearbeidere, renholdere, snekkere og småbrukere med flere skal bli taperne igjen – ikke bare lønnsmessig, men også med en høyere pensjonsalder.
Det må komme på plass en sliter-ordning for å fange opp de som ikke makter å jobbe lenger.
Vi i pensjonistpartiet har spurt oss selv.
Hvor går grensene for hvor usosial den sittende AP/SP regjeringa er? MEN det er visst nok ingen grenser.
67 årsgrensen for ubetinget rett til alderspensjon må opprettholdes. Pensjonistpartiet vil på det sterkeste fraråde å heve denne.
Forslaget er i realiteten kun en økning av aldersgrensen for ubetinget rett til å ta ut minstepensjonen. En heving av denne grensen vil være en innstramming som utelukkende rammer de med lavest pensjonsopptjening. De som har høyere pensjonsopptjening enn minstepensjon, vil ikke påvirkes av at 67 årsgrensen øker og vil fremdeles ha muligheter til å velge når de vil starte uttaket av pensjonen.
Personer som er født i 1984 og med lav pensjon, vil med dette forslaget måtte vente helt til de er 69 år og 4 måneder før pensjonsuttaket kan starte. Dette kan føre til at de i tunge fysiske yrker blir utslitt og risikerer uførhet før de når pensjonsalderen. Det er ikke bra for folkehelsen at de med lavest pensjonsopptjening skal tvinges å stå lenger i jobb. Det gir lavere livskvalitet og vil føre til økte kostnader i helsevesenet.
Arbeidsminister Tonja Brenna framstiller pensjonister som en byrde som setter pensjonistsystemet i fare for kollaps.
Realitetene er at man gjennom pensjonsreformen av 2011 har strammet inn ytelsene kraftig, noe som har medført at pensjonistene har tapt kjøpekraft. Folketrygdens gjennomsnittspensjon er på ca. 270.000 kroner i året. Det skal være unødvendig at minstepensjonister skal skamme seg for å motta et årlig beløp som minister Tonje Brenna mottar i løpet av to måneder.
Vi har bygd opp et pensjonsfond utland på nærmere 16.000 milliarder kroner.
Hvilke pensjonister skal nyte godt av dette fondet som bærer et så betryggende navn?
Er det de som IKKE er født ennå som skal få pensjonsgoder fra dette – eller skal man «sløse» det bort på mislykkede og/eller spekulative investeringer i framtida, slik at ingen pensjonister noensinne får noen fordeler av dette fondet?
Pensjonistene som har jobbet og betalt skatter og avgifter og opptjent sin pensjon gjennom et langt og tungt yrkesliv, burde ikke få lagt «stein til byrden» av en regjering der det Norske Arbeiderparti sitter ved rattet.
Det gir ikke noe tillit til landets fremste politikere, at man tar så lett på det faktum at mange eldre sliter med å få endene til å møtes i politisk skapte økonomiske tider. Regjeringsmedlemmene lurer på hvorfor oppslutninga om deres politikk stadig stuper på meningsmålingene. Det skjønner folk flest, fordi de kjenner konsekvensene av deres politikk på kroppen hver dag 365 dager i året
AP/SP regjeringa bør tenke seg nøye om før de vedtar en så usosial reform.
Dersom den blir vedtatt så vil AP se titallet på meningsmålingene og SP vil komme under sperregrensa og atter en gang er det sliterne som er taperne.
Kåre Bjørnar Olsen, Elin Øien Ørvoll og Ole-Anton Teigen
Lyngen Pensjonistparti
Din alderdom – ditt ansvar?
Vi blir stadig flere eldre i Norge. De aller fleste klarer seg selv, men vi ser at behovet for hjelp øker med stigende alder.
I Lyngen blir vi også eldre og vi blir stadig flere eldre eldre. Det vil medføre at vi må ha god legedekning og flere ansatte i pleie og omsorgsektoren.
Lyngen kommune må legge forholdene til rette for dette, og ta de grep som er nødvendig slik at våre eldre føler seg trygge og dermed kan ha en god og meningsfylt hverdag.
Min alderdom er mitt ansvar, men den dagen vi ikke klarer å ta ansvar lenger, da må det være et apparat i kommunen som eldre kan kontakte og samarbeide med, slik at hverdagene blir meningsfylte og gode.
Lyngen Pensjonistparti skal være ei «vaktbikkje» slik at de eldre i Lyngen skal ha en meningsfylt og god alderdom.
Ole-Anton Teigen, Elin Øien Ørvoll og Kåre Bjørnar Olsen
Lyngen Pensjonistparti
Landbruket på kanten av stupet!
Lyngen kommune er en landskjent jordbrukskommune med svært dyktige sau, geit og storfe bønder.
Lyngen bøndene har hentet priser regionalt og på landsbasis for kvalitet på kjøtt og melk. På veldrevne gårder og på velholdt kulturlandskap.
På jordbruksmøter i ulike faglag, TINE og Nortura ble det i mange saker sagt i innlegg og diskusjoner «look to Lyngen».
Dette som har vært Lyngens beste merkevare i tillegg til de verdenskjente Lyngalpene.
Lyngen landbruket er i dag i «knestående» og dersom ikke noe radikaldt skjer innen rimelig tid vil det få svært negative konsekvenser på flere områder for Lyngen.
Blant annet – Lyngen som turistkommune og med reduserte naturopplevelser for alle som bruker Lyngen naturen.
Lyngen kommune må i samarbeid med flere gripe tak i dette på flere plan
– Lyngen kommune må bli en pilot for nyskaping og positivitet innen landbruk sektoren (jord og skog)
– Økt verdiskaping på landets beste utmarksbeiter for småfe og storfe må brukes, før de gror igjen.
– Mentorordninga i jordbruket må løftes fram igjen
– Avløsing og fritid må prioriteres og støttes økonomisk.
– Bidra med økonomisk støtte til de som produserer kortreiste, lokalproduserte produkter fra gården og Lyngen naturen.
– Ungdom fra Lyngen som vil ta grønn utdanning må støttes økonomisk
– Det må arrangeres kurs, seminar og landbrukskafe slik at man har en faglig og sosial møtearena.
– Lyngen kommune i samarbeid med flere må arrangere studieturer.
– Ressursgruppa, som et samarbeidsforum for jordbruket, må gjenoppstå. Den er svært viktig i søknadsprosesser til Sametinget, Statsforvalteren med mere.
Lyngen jordbruket kan igjen bli et utstillingsvindu, men da må Lyngen kommunes politiske ledelse i samarbeid med administrasjonen ta nye grep, før det er forsendt.
Vi opplever store forandringer for tiden med krig i Europa, hetebølger, tørke og brenning og bombing av kornlager og økende matvarepriser. I Afrika og i deler av Asia er det matmangel og mennesker og dyr dør på grunn av tørke og matmangel.
Norge har i dag verdens laveste selvforsyningsgrad med mat – et Norge som er et av verdens rikeste land.
Bare 7 av 1000 nordmenn produserer fortsatt mat – til de andre 993. De førstnevnte kalles bønder.
Hva gjør vi med bøndene våre? Jo, vi kvitter oss med dem for at maten skal bli billigere, men det blir den ikke.
Maten blir ikke billigere, og handelen selger oss import industrimat av tvilsom kvalitet fordi de tjener mest penger på dette.
Ansvaret for denne utviklinga bærer vi alle. Vi kan selvsagt lukke øynene og håpe at endringer skjer – men skjer det. Vi må alle kreve endring NÅ!
Før det er for sent. Altfor sent.
Alt dette gir oss nye problemstillinger som må løses lokalt, regionalt og nasjonalt, snarest!
Ole-Anton Teigen, Svensby
Lyngen gror igjen!!!!
Vi kjører flere ganger om sommeren Lyngen på langs. For hvert år ser vi mindre og mindre av hva som er på begge sidene av Fylkesvegen.
Det gror igjen, mer og mer, og hvis ikke noe gjøres – kjører vi snart gjennom en tunnel fra Russelv i nord til Storfjord grense.
Dette må grunneiere, grunneierlag og bygdelag og Lyngen kommune ta tak i og gjøre noe med.
Det må åpnes opp slik at både vi i Lyngen og stadig flere tilreisende får se vår vakre natur fra fjord til Lyngsalpenes topper.
I andre land bruker de hogstmaskiner som fjerner kratt og skog langs veiene slik at landskapet igjen blir åpent.
Lyngen kommune må i samarbeid med grunneiere, Grunneierlagene og bygdelagene ta dette opp til diskusjon og fatte vedtak etter høstens kommunevalg – slik at vi får «øpna landskap» langs Fylkesveiene.
I tillegg til fjerning av kratt og skog langs veiene med maskiner kan hus og hytteeiere få tildelt områder de kan rydde, og få det de hogger/sager med hjem til brensel.
Lyngen Pensjonistparti vil være en pådriver slik at vi får gjort noe, og at alle som går, sykler og kjører i Lyngen, igjen får se vår vakre natur.
Lyngen Pensjonistparti, v/Ole-Anton Teigen, Elin Øien Ørvoll og Kåre Bjørnar Olsen
Resolusjon vedtatt av styret i Lyngen Pensjonistforening februar 2023
Teksting av NRK sine lokalsendinger for Nord Norge
En million nordmenn har hørselsutfordringer som påvirker hverdagen på ulike måter.
I Nord Norge er det flere eller mange tusen mennesker som har hørselsutfordringer.
Lyngen Pensjonistforening krever at lokalsendingene i NRK tekstes.
NRKs Dagsrevy tekstes, men når lokalsendingene begynner opphører tekstinga med de konsekvenser dette får for flere tusen mennesker med hørselsutfordringer.
Alle med hørselsutfordringer er svært skuffet og har en følelse av å være utelukket. De får svært lite med seg av nyhetene i lokalsendingene.
NRK må være oppmerksom på at det er flest eldre som har fulgt og følger de daglige nyhetssendingene på NRK. De er i kraft av sin alder en gruppe som har hørselsutfordringer, eller står i fare for å utvikle slike.
Det er også mange unge mennesker som har hørselsutfordringer og denne gruppen blir større og større for hvert år. ( se undersøkelse gjort av Hørselsforbundets landsforbund – HLF)
For mange er lokalsendingene de viktigste nyhetssendingene hver dag 5 dager i uka året rundt.
Lyngen Pensjonistforening
v/leder Ole-Anton Teigen
Et livskraftig og bærekraftig jordbruk gir et positivt samfunnsregnskap
Lyngen kommune er en landskjent jordbrukskommune med svært dyktige sau, geit og storfe bønder.
Lyngen bøndene har hentet priser regionalt og på landsbasis for kvalitet på kjøtt og melk. På veldrevne gårder og på velholdt kulturlandskap.
På jordbruksmøter i ulike faglag, TINE og Nortura ble det i mange saker sagt i innlegg og diskusjoner «look to Lyngen».
Dette som har vært Lyngens beste merkevare i tillegg til Lyngsalpene – vårt vakre og velholdte kulturlandskap – holder vi på å miste.
Det vil få svært negative konsekvenser på flere områder for Lyngen. Lyngen som turistkommune og reduserte naturopplevelser for alle som bruker Lyngen naturen.
Lyngen kommune i samarbeid med flere må gripe tak i dette på flere plan
– Lyngen kommune må bli en pilot for nyskaping og positivitet innen landbruk sektoren (jord og skog)
– Økt verdiskaping på landets beste utmarksbeite for småfe og storfe må brukes, før de gror igjen.
– Mentorordninga i jordbruket må løftes fram igjen
– Avløsing og fritid må prioriteres og støttes økonomisk.
– Bidra med økonomisk støtte til de som produserer kortreiste, lokalproduserte produkter fra gården og Lyngen naturen.
– Ungdom fra Lyngen som vil ta grønn utdanning må støttes økonomisk
– Det må arrangeres kurs, seminar og landbrukskafe slik at man har en faglig og sosial møtearena.
– Lyngen kommune i samarbeid med flere må arrangere studieturer.
– Ressursgruppa, som et samarbeidsforum for jordbruket, må gjenoppstå. Den er svært viktig i søknadsprosesser til Sametinget, Statsforvalteren med mere.
Lyngen jordbruket kan igjen bli et utstillingsvindu, men da må vi våkne opp før det er forsendt.
Vi opplever store forandringer for tiden med krig i Europa, hetebølger, tørke og brenning og bombing av kornlager og økende matvarepriser. I Afrika og i deler av Asia er det matmangel og mennesker og dyr dør på grunn av tørke og matmangel.
Dette gir oss nye problemstillinger som må løses lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi Lyngen kan gjøre mye lokalt og det hadde vært morsomt om man på regionale og nasjonale møter igjen sier: «look to Lyngen».
Lyngen Pensjonistparti vil være en pådriver til dette.
Ole-Anton Teigen og Kåre Bjørnar Olsen, Lyngen Pensjonistparti.
Du må ikke sove!
Våre matprodusenter ber om at den norske befolkninga og norske politikere vil endre sitt syn på viktigheten av god beredskap på alle felt. Sikkerhet for at vår befolkning har trygg og rein mat 365 dager i året, er ikke lenger en selvfølgelighet.
Vi lever i en ustabil og uforutsigbar verden der alt er i spill.
Det er krig i Europa og i midt Østen er det en brann som kan utvikle seg til en verdens omspennende krig. I USA er det valg av ny president i november og Donald Trump kan bli USAs neste president, og da blir hele verdens bildet endret til det verre.
Det vi nå ser, og som vi også vet, er at vi har en meget svak beredskap og stor sårbarhet når vi møter uforutsette hendelser, noe som kan få enorme konsekvenser for land og folk.
Vi må få en mye sterkere fokus på selvforsyning av mat i framtida. Vi er i dag helt avhengig av en enorm import av varer og tjenester.
Matproduksjonen sentraliseres fra jord til bord. Distriktslandbruket forvitres. Melkebruk legges ned og produksjon av norsk kjøtt reduseres dag for dag.
TINE har for lite melk og må importere «melk» for å dekke det innenlandske behovet for melkeprodukter
Vi har alt for lenge lent oss på internasjonal frihandel, men med dagens ustabile verden så er det som «å pisse i buksa». Det er varmt med det samme, men så blir det det mye kaldere enn det var.
Arnulf Øverland skrev et dikt rett før den tyske innovasjonen av Norge i april 1940.
Du må ikke sove.
«Jeg våknet en natt av en underlig drøm
det var som en stemme talte til meg
fjern som en underjordisk strøm –
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?Du må ikke sove! Du må ikke sove. Du må ikke tro at du bare har drømt. I går ble jeg dømt osv.»
Ole-Anton Teigen, Svensby