Vi tillater oss å gjengi et innlegg fra Landstyremøtet i Pensjonistpartiet 10.4.11 av John Telemann Tjuslia. Dette er et aktuelt tema for Steigen Pensjonistparti, ettersom en av våre viktigste paroler til valget i høst er "Makten tilbake til politikerne". Nyttige refleksjoner for kommende kommunestyrerepresentanter.

John Tellmann Tjuslia, Aust-Agder pensjonistparti/26.03.11

Innlegg på Pensjonitspartiets landsstyremøte

 

RÅDMANNSVELDET I NORSK KOMMUNEVIRKELIGHET

-  EN UOVERSTIGELIG BARRIERE?

 

Rådmannsveldet er et kjent begrep i norsk kommunepolitikk, og har vært det i nesten hele etterkrigstida. Rådmannsvelde er uttrykk for en følelse av avmakt blant folkevalgte lokale politikere.

 

Hvordan har rådmannsveldet oppstått?

 

  • Formannskapsprinsippet er ikke et parlamentarisk system. Det betyr at administrasjonssjefen legger fram saker for politikerne, og det er administrasjonen som sitter på informasjonen om sakene og dermed skaper en avhengighet.

 

  • Parlamentarisme ble lovlig på 90-tallet i norske kommuner. Svært få kommuner har innført det, i hovedsak noen av våre større bykommuner. I et parlamentarisme-system er det et folkevalgt by-/kommuneråd som legger fram saker og ikke en ansatt rådmann, og det likner mye mer på regjeringens forhold til stortinget. På statsnivå i Norge har vi altså ikke noe ”rådmannsvelde”.

 

  • Rådmannsveldet har altså sitt grunnlag i lovgivingen helt fra de første formannskapslovene. Når kommunene ble tilført langt flere oppgaver fra ca. 1960, uten at lovverket ble tilpasset tilsvarende, oppsto derfor rådmannsveldet som et tydelig fenomen.

 

  • Da Norge innførte ny kommunelov i 1994, ble rådmannsveldet forsterket, fordi den nye loven presiserte at kommunestyret bare kan forholde seg til rådmannen og ikke til andre i administrasjonen, med unntak av brannsjef, biblioteksjef og regnskapssjef. De tradisjonelle etatsjefene forsvant som kontaktpunkt mot politikerne.

 

Menneskelige forutsetninger for rådmannsveldet?

  • Min påstand er at rådmannsveldet også har oppstått ikke bare pga. loven og formelle forhold, men også fordi vi nordmenn har en tendens til å være unødig autoritetstro og vanedyr. Våre lokalpolitikere har vent seg til å forholde seg til at rådmannen og hans stab sitter på all informasjon, og at det nærmest er helligbrøde, i beste fall forvirrende, dersom et kommunestyremedlem har bedre informasjon i en sak enn rådmannen. Det er et problem som bare kan løses hos politikerne selv, og vi kan ikke skylde på rådmannen.

 

  • Mange politikere vil helst ha en sterk rådmann også, for da har de jo også en syndebukk om noe skulle gå galt. Om et kommunestyre vil overprøve rådmannen, må de jo ta ansvaret dersom noe går galt også, ikke bare formelt, men også som en del av forklaringen på hvorfor ting gikk galt. M.a.o. er politisk feighet en viktig forklaring på hvorfor mange politikere finner det bekvemt å ha rådmannsvelde.

 

  • Men rådmannskollegiet i Kommunenes sentralforbund har vært en pådriver for å øke rådmannsmakta, og redusere politikernes rolle. Bl.a. har det hett så smukt fra det hold siden slutten av 80-tallet at politikerne skal ta seg av de overordnede linjene, mens rådmannen tar seg av detaljene. Men hvem bestemmer hva som er overordnede linjer og hva som er detaljer? Det er stort sett rådmennene selv. På bakgrunn av dette har mange rådmenn, med stor hjelp fra KS, fremmet delegasjonsreglement som sak for kommunestyret, og invitert sine kommunestyrer til såkalt maksimal delegasjon.

 

  • Dette er en trend i nyliberalismen som har feid som en storm inn over kommunebyråkratiene. Min påstand er at mange kommunestyrer ikke vet hva de har vedtatt når de har gitt sine rådmenn maksimal delegasjon. Denne måten å tenke på er tilpasset forestillingen om kommunestyret som et styre for en bedrift, der rådmannen sammenliknes med adm. direktør eller aller helst konsernsjef.

 

  • Det som har vært oversett, er at kommunestyrets medlemmer ikke bare har et ansvar som styre for en kommunal virksomhet, men også som ombudspersoner for sine velgere og skal fremme saker for den enkelte og gjerne hjelpe til slik at den enkelte får sin rett og får nødvendig hjelp eller bistand innenfor et kommunalt tjenestefelt. Og i denne virkeligheten er det ikke opplagt hva som er store politiske linjer og hva som er detaljer. For noe som oppleves som en stor og viktig sak for en innbygger, kan mest sannsynlig sees som en detalj av rådmannen. Et eksempel kan være spørsmålet om en sykehjemsplass. For den det gjelder, er det selvfølgelig den ene store saken. Det oppleves derfor som brutalt når rådmannen sier at dette er delegert, hold fingrene fra fatet, kommunestyre.

 

  • I Arendal og i Aust-Agder arbeider vi i Pp for at kommunestyrene skal få tilbake mer makt, og ikke minst større forståelse og respekt også hos rådmennene for at ombudsrollen vi har overfor våre innbyggere er like viktig som den rollen rådmennene mener kommunestyrene skal ha som konsernstyrer. Vi må klare begge deler. Derfor har vi i Arendal og Aust-Agder programfestet at vi vil arbeide for ikke bare et nytt politisk regime, men også et nytt administrativt regime. Vi vil ta tilbake de omfattende delegeringene til rådmannen, og skaffe oss et nytt grunnlag for å kunne øve politisk innflytelse over de saker som for en rådmann kanskje fortoner seg som bagateller, men som for enkeltmennesket er store og viktige saker i livet.

 

  • Det store spørsmålet er om vi skal se på en kommune eller en fylkeskommune bare som en bedrift eller også som et verktøy for lokaldemokratiet. Vår holdning er at innflytelse og den jevne innbyggers følelse av å bli hørt og tatt på alvor, og ikke bare bli avfeid med ”sånn er systemet”, er så viktig at vi må ta tilbake den makt vi som folkevalgte trenger for å kunne ta det enkelte menneske på alvor. Dypest sett handler det om moral og samvittighet.

 

  • Bl.a. må vi ta opp i kommunestyret hvordan vi som enkeltrepresentanter uansett parti behandler en kollega som formidler innsikt og kunnskap om en sak som rådmannen eller administrasjonen åpenbart ikke har. Skal vi akseptere at flertallet skal være feige og ikke vise respekt overfor det faktum at det faktisk er mulig at andre en rådmannen også har kunnskap? Jeg mener nei, vi må vise respekt og lydhørhet når noen vil dele sin kunnskap med andre og ikke se på det som en trussel, men som en mulighet til å gjøre kommunen bedre. Vi må snakke åpent og fordomsfritt om våre egne fordommer på dette feltet, og ikke minst få alle til å innse at vi alle har fordommer, på alle livets områder. Men det betyr ikke at vi skal forsvare våre fordommer på død og liv, men være ydmyke og lyttende, og erkjenne at jo mer vi kan, jo mindre skjønner vi at vi kan. De som mener de har svarene på alle livets spørsmål, har i grunnen avslørt at de kan svært lite. Det å kjenne sin begrensning er en del av det å ha kunnskap.

 

  • Vi kan ikke ha det sånn at enkeltmennesket opplever i sitt møte med kommunen at de alltid er underordnet systemet. For å sitere en kjent person: ”Er mennesket til for sabbatens skyld, eller er sabbaten til for menneskets skyld?”

 

Dette er en tung materie, men vi må være optimister og ikke gi opp.

Postadresse

v/Liv Remman
Jærveien 249,
Postboks 3036,

4392 SANDNES

Besøksadresse

Bergelandsgata 39 B,

4012 STAVANGER

e-post:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hjemmeside         
www.pensjonistpartiet.no

 

Kontakt leder:

Tone J. Coucheron

Besøksadresse
    

Snekkerstuvegen10,
2316 Hamar

Postadresse       

Snekkerstuvegen10,
2316 Hamar

Telefon                 

924 16 772

E-post

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook

Pensjonistpartiet

 

 

 

Facebook
Du finner link til vår nye
Facebookside nedenfor

 

 

Møter

Neste HS møte

3. mai 2019

Thon Oslo Airport Hotell

 

Møteplan 2018-19


Landstyremøter

Fredag 3. mai  2019
kl. 18.00

Thon Oslo Airport Hotell 


Landsmøte

4.-5. mai 2019

Thon Oslo Airport Hotell

 

Facebook


Webansvarlig: Gjert-Are Valberg - Telefon: 994 12 095 - E-post: gjert-av@online.no