Norske politikere og media forsvarer IPCC-rapportene ensidig. Det er deres konklusjoner som har ligget til grunn for Kyotoavtalen som nå kun omfatter land med 14% av CO2-utslippene. I denne artikkelen gir Ole Henrik Ellestad et innlegg i klimadebatten. Det oppsummerer en del viktige forhold og adresserer en del tema som har vært oppe i valgkampen, men som det ikke er gitt anledning til å kommentere i media.

 Det ustyrlige klima og klimadebatten

"Det ustyrlige klima" kalte klimaprofessor Ole Humlum sin bok. Han beskrev variasjoner oppgjennom historien og hvorledes de har påvirket menneskenes liv fra endringer i markens grøde som ga varierende livsbetingelser, til å være avgjørende faktorer i krig og til naturkatastrofer og ødeleggelser. Klimaendringene har vært langt større enn de vi har observert i moderne tid.

Enda mer ustyrlig enn selve klima er klimadebatten. Den Lille istid ga "barkebrødtider" med dårlig vær, ras og flom. Den påfølgende langsomme oppvarming ble betegnet klimaforbedring inntil FNs klimapanel, IPCC, ble dannet i 1988 for å studere menneskeskapte bidrag. Etter det fremstilles dagens meget beskjedne oppvarming med katastrofebegreper. Som om ikke land på breddegrad med Norge med fordel kunne vært varmere? Om ikke for annet enn å bidra med sine store landområder til å brødfø kommende 9-10 milliarder mennesker selv om det dukker opp biller og skoggrensen vil gå litt høyere? For det er jo i nordlige områder oppvarmingen særlig skjer.

Det er vanskelig å forstå IPCCs, medias, de fleste politiske partiers og myndighetenes ensidige vitenskapelige holdning. For global middeltemperatur har flatet ut siste 17 år (også vedgått av IPCCs leder) og spås å fortsette i ytterligere fem år, mens modellberegningene, som IPCC bygger på, stadig beregner markant temperaturstigning. Likevel uttaler ledende politikere og IPCCtilhengere støttet av media at vitenskapen aldri har vært så sikker. Det lekkes fra den kommende IPCC-rapporten at sannsynligheten er økt ytterligere fra 90 til 95 %. Da hevder de i realiteten at desto mer en modell avviker fra observasjoner den skal beregne desto sikrere er man på at den er riktig.

Klarere brudd på vitenskapelig logikk er det lenge mellom.Denne vitenskapelige merkverdighet er grunnlaget for politikere og media. Da er vi ved kjernen i problemstillingen. Mens alle observasjoner viser at CO2-sensitiviten målt som temperaturstigning ved dobling av CO2- mengden, er mindre enn én grad Celsius så opererer IPCC med mestsannsynlig verdi på 3 °C i sine modeller. Mens beregninger i vitenskapen bedømmes etter hvor godt de beskriver virkeligheten (observasjoner) har IPCC laget en egen "standard". Grunnlaget trenger ikke være testet (validert) selv ikke når det er "skivebom" de siste 17 år. Det hevdes ukritisk at den likevel kan forutsi korrekt temperatur 100 år frem i tid - så riktig at politikerne vil endre samfunnet drastisk og vil bidra til å betale den globale regningen på 300 000 milliarder kr. for å stabilisere CO2-nivået på preindustrielt nivå i år 2050 ifølge International Energy Association.Den nye "standarden" er definert av det politiske organet IPCC som er oppnevnt av regjeringer.

Selv hevder de å representere den ypperste vitenskapelige ekspertise, å gi verden en balansert fremstilling av klimavitenskapen. De har gjort bare én feil på 3 000 sider ifølge CICEROs direktører. Men det finnes hundrevis av feil. I evalueringsrapporten (InterAcademy Council) om IPCCs prosesser og organisasjon omtales: vitenskapelige prosesser som ikke holdt mål, manglende beskrivelse og formidling av usikkerhet (som 90 og 95 % er gode eksempler på), sammenblanding av interne og eksterne roller og sammenblanding av vitenskap og politikk. Dette var ikke nytt, men forelå i den vitenskapelige litteratur og internasjonale media.

Mange av svakhetene er omtalt i Donna Laframbois bok "Den oppblåste tenåring som feilaktig bletatt for å være verdens topp klimaekspert" (kan kjøpes på klimarealistene.com). For å ta noeneksempler. Under 70 % av refererte artikler er fagfellevurderte (men lederen sier 100%). 28 av 44 fagrapportgrupper hadde medlemmer fra WWF (Har WWF-assosierte så stor andel av verdens ledende klimaforskere?). I tillegg kommer Greenpeace og andre organisasjoner og et 20 talls eksempler på at unge forskere har fått til dels ledende forfatteroppgaver før de tok sin dr. grad.

Den famøse "Hockey stick" ("a shame for science" ifølge den ledende tyske IPCC-tilhenger von Storch) ble lansert. Hovedforskeren bak arbeidet som hadde tatt dr. graden få år tidligere, fikk lede faggruppen som forkastet noen hundre vitenskapelige artikler om både den Lille istid og varmen i Middelalderen. IPCC "kjøpte" den ukritisk - eller var det ønsket? Senere er det dokumentert feil metodikk og slurvete arbeid. Men det beste beviset på dårlig vitenskap er jo at IPCC ikke lenger benytter grafen til tross for at de trenger den mer enn noen gang. Flere tusen "Climategate" e-poster viser frynsete vitenskap også om at beregningsmodellene ikke holder mål.

Fordi selve drivhuseffekten er komplisert er debatten dreiet mot effektene som folk forstår lettere. Det blir retorisk og taktisk enklere om disse kan kobles til oppvarming. Men oppvarmingen har ikke gitt flere tornadoer (2013 har vært et lavmål) eller flere orkaner rundt om i verden. Sandy i New York var laveste kategori når den nådde land, men den hadde en mindre vanlig (men ikke ny) kurs og en sterk storm i nærheten. Havet stiger ikke mer enn vanlig under varmeperioder - siste 7 år mindre enn gjennomsnittet siste 150 år. Øyene Tuvalu, Karibati, Vanuatu og Maldivene som har vært mediegjengangere "synker" ikke, men har til dels lavere havnivå. Og sydspissen av Vietnam og Venezia synker fordi grunnvannet pumpes ut.

Dette er i tråd med IPCCs ekstremeffektrapport i mars 2012. Den konkluderte med at i de neste 20-30 år vil naturlige variasjoner dominere. Bekreftelsen kommer i den nye IPCC-rapporten ifølge lekkasjer. Det vil bringe IPCC-konklusjonene i tråd med de vitenskapelige resultater uttalte en ledende amerikansk professor, Roger Pielke jr. lakonisk. De mange prognosene som ikke er oppfylt, og de mange høye IPCC-verdiene som reduseres viser at det er en merkelig form for konsensus som IPCC påberoper seg til stadighet. Alle er tilbakevist. Den forrige med 97 % var basert på 77 av 10 700 svar. Den som kom nylig viser seg å være på ikke 97, men under 1 % i følge en ny publikasjon som har gjennomgått resultatene - denne gangen ikke i et nytt, men et seriøst tidsskrift.

Norske politikere og media forsvarer IPCC-rapportene ensidig. Det er deres konklusjoner som har ligget til grunn for Kyotoavtalen som nå kun omfatter land med 14% av CO2-utslippene. Faktum erat norske bidrag vil utsette IPCCs spådde temperatur i 2100 med ca 2,5 minutt. Manglende dokumentert betydning av CO2 medførte at Canada trakk seg. Subsidiene til fornybar energi iEngland og Tyskland reduseres markant. Norge subsidierer halvparten av den produserte vindkraft, mens IPCC-tilhengerne klager over at det er alt for lite. Mongstad-anlegget for CO2-separasjon skalkoste 25 milliarder uten noen effekt og krever betydelig energimengder.

Mens IPCC-modellene stadig feiler ber Obama- og EU-administrasjonen IPCC om å redegjøre for årsakene til temperaturutflatingen. Det er en retrettmulighet for politikerne. Den har allerede startet.

For velrennomerte Nature hadde nylig en artikkel om at årsaken kunne være dekadiske variasjoner i Stillehavet (PDO). Det er påfallende sent, for PDO ble påvist for 20 år siden og gir sammen med Golfstrømmen (AMO) et av hovedbidragene til de naturlige variasjoner - publisert i en rekke tidsskrift og så veletablert at den er oppsummert i Klimarealistenes hefte

"Naturen – ikkemenneskene – styrer jordens klima"

– et hefte som bare har fått nedsettende omtale fra detoneangivende norske forskningsmiljøer. Sammen bidrar de to fenomenene til å varme opp Arktis siste 30 år slik de gjorde i 1920-55 og foregående 2 000 år.

Men nå er toppen fra PDO og AMO passert, og det skal bli kaldere – også i Arktis. Dette forsterkes av en periode med lavere solaktivitet i 20-30 år før solen (og PDO, AMO) igjen går mot et optimum rundt 2065 og avslutter sitt moderne Grand Maximum rundt 2100 slik allerede Johannes Kepler forutså i 1601 grunnet planetbanene og dets bidrag til variasjon av gravitasjonskreftene i vårt solsystem. Oppvarming observeres også på andre planeter og måner i vårt solsystem med smelting av polisen også på Mars (iflg. NASA).Så la oss heller bruke pengene på noe nyttig - de lokale naturlige variasjoner.

For styret i Klimarealistene,

Ole Henrik Ellestad, styreleder

Postadresse

Postboks 6,
Sentrum,
0101 OSLO

Besøksadresse

Prinsens gt. 3 A
OSLO

e-post:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hjemmeside         
www.pensjonistpartiet.no

 

Kontakt leder:

Besøksadresse    
Gjermundnes 50,

4865 Åmli

Postadresse          

Gjermundnes 50,

4865 Åmli

Telefon                 

971 86 581

E-post

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.    

 

 

Møter

Neste HS møte

21. september 2017 

Thon Oslo Airport Hotell


Landstyremøte

22-23 september 2017

14-15 april 2018

Thon Oslo Airport Hotell


Landsmøte

12-13 mai 2018

Thon Oslo Airport Hotell

 

Facebook


Webansvarlig: Gjert-Are Valberg - Telefon: 994 12 095 - E-post: gjert-av@online.no