Artikkelen i Østlendingen treffer oss. https://www.ostlendingen.no/mildrid-37-ble-syk-av-arbeidspresset-skamfolelse/f/5-69-1529728
Signaler forteller at «noe» ikke kan fortsette. For å lete etter håp, ser en i sykehustalen til helseminister Kjerkol.
Ble det flere spørsmål i stedet? Ministerens ord om fleksibilitet i møte med store utfordringer, – hva er «helseprislappen» på det? Ministeren sier det er stolte fagfolk som jobber i en av verdens beste helsetjenester, det varmet helseministerens hjerte. Hvorfor «kjølnes» noen hjerter?
Noen tragisk for alltid.. Ministeren vil bruke fagfolks kompetanse ved hjelp av teknologi, oppgavedeling, forskning og arbeidsbesparende innovasjoner over hele landet for å gi bærekraftig helsetjeneste. Dette er mye å bre fleksibilitet i?
Helseplattformen- samhandling endringsledelse for en felles pasientjournal. «Derfor skulle jeg ønske at jeg stod her med løfter om mer penger – og lysere tider», sa Kjerkol.
En innrømmelse på mørk manko av penger og stillinger omgjort til fleksibilitet? Og merarbeid! For første gang på lenge sank offentlig pengebruk, og det ble mindre forbruk fra oljefondet, sa ministeren. Det var i oktober.
Den synkeøvelsen koster helsepersonell helsa, noen til og med livet.  Ministeren sa «vi må bli tydeligere på at vi ikke kan gjøre alt. Det innebærer vanskelige prioriteringer i tiden som kommer.
Til tross for en krevende økonomi må sykehusene prioritere det viktigste, nemlig å fortsatt sikre god behandling og oppfølging av pasientene og deres pårørende. Samtidig må vi beholde de dyktige fagfolkene i tjenestene» Dette blir som å koke kaffe på gruten.
Helseregionene måtte se hva de kunne gjøre mindre av. Ministeren hevdet; «Gode prioriteringer gir bedre handlingsrom i en tid hvor budsjettene er stramme.» Henger helhetsbildet rett og slett på greip? Ord som «gode» og «bedre» forteller ikke virkeligheten. En opplagt mangel av reell innsikt og innlevelse?
Å se og lytte til helsepersonell er viktig. I tillegg til å være fleksible, gjøre mindre av noe det sikkert er behov for, skal helsepersonell se på funksjons- og oppgavedeling for å sikre en bærekraftig drift med sterkere fagmiljøer og ha visshet for at det er «krevende i nord, men slik er landet.»

Oppdragsdokumentet pkt 2 krever å styrke forskning, innovasjon og kompetanse – og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. De skal prioritere psykisk helse og rus. De skal styrke forskning, innovasjon og kompetanse – og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet. De skal sørge for rask tilgang til helsetjenester og gode pasientforløp.
Rask tilgang der nedleggelser truer? Mer midler etter 6 mnd forteller om kort plan uten forutsigbarhet? Det kreves nytenkning, omstillingsevne, og systematisk arbeid. Det må til nok realistisk tid og nok realistisk ansatte i hele stillinger. Ellers makter ikke helseforetakene også i 2023 å videreføre arbeidet med å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng, slik forventningene er.
Ministeren viste til kritikk fra faglig hold, og bad sykehusene se på finansieringen av den spesialiserte fødselsomsorgen, for å sikre at inntekts- og budsjettmodeller understøttet tjenesten på ønsket måte. Hvordan blir fødetilbudet med økt utdanning av jordmødre, men med usikkerhet rundt fødeavdeling/barselavdeling?
Sentralisering – så det blir ulike forhold for fødende?

Ministeren hevder det tas kraftige grep for å gjøre fastlegeordningen bærekraftig og være attraktiv for nye leger. Krever ikke persontilpasset medisin, – en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten, mer tid? Målet er bedre helse og mestring gjennom livet, ventetid skal ikke øke, men ned. Alt med færre ansatte, mer krav og fleksibilitet. Oppskrifta er New Public Management. «Dere fagfolk må få tid og rom til å gjøre den jobben dere er ansatt for. Dere må oppleve at jobben gir mening. Det handler om faglig frihet, god ledelse og muligheten til å ta ansvar», sa ministeren. Snikksnakkeri – antiklimaks? -virkeligheten er en annen?
Er det vanskelig å se at det de er ansatt for å gjøre, skal skje med stadig færre, ikke gir faglig frihet – vil være vanskelig å lede og ta ansvar for? Mye helsepersonell orker ikke mer, minister Kjerkol – som også innlemmer tillitsreformen som metode for gjennomføring.
Nok en oppgave nedenifra.
Ministerens oppgave er å sørge for god og tilgjengelig helsehjelp i hele landet – at tjenester er trygge og av god kvalitet, sa hun som også sa «For fellesskapet er det viktig at de som er utdannet til helse- og omsorgsyrker, jobber med å behandle og hjelpe pasienter og deres pårørende «Fordyrende mellomledd», – er også tjenester fra private?

Regjeringen fjerner private tilbud og mener dette reduserer køen med færre ansatte som har flere oppgaver? Leveranse på årlig felles rapport om personell, kompetanseutvikling og utdanning, er oppgaver. Det skal rekrutteres, videreutvikles og fagfolk som allerede er i sykehusene, beholdes- det skal gjører tilpasninger så det er attraktivt for fagfolk å jobbe i felles helsetjeneste.
Nylig kom spørsmålet om enkelte kulturer og sosialbrukere var mer syke enn andre. Skal de samme få ta det oppdraget og? Stem på noen andre de som nå tviler, – etter å ha lest artikkelen. 
 
Er det gjennom fleksibilitet i møte med store utfordringer – «helseprislappen» at praktisk arbeid utvikles med å forsterke og forbedre verdens beste helsetjeneste? Med nok ansatte og midler –satt i stand til å møte eldrebølgen? Det er spørsmålene, og svarene er nei i Pensjonistpartiet. Prioriteringsdebatten kan ikke gjemmes unna lenger!