Samhandlingsreformen ble lansert i en stortingsmelding våren 2009 Meldingen bruker store ord om formålet, nemlig å sikre at den norske velferdsstaten er bærekraftig også for framtidige generasjoner Den plasserer seg selv i samme klasse som NAV-reformen og Pensjonsreformen.

Mye av inspirasjonen til reformen er hentet fra sykehus i USA, som vektlegger helhetlig behandling og forebygging.

Forslaget innebærer en stor reform hvordan spesiallist - og primærhelsetjenesten skal organiseres for å møte behovet for helsetjenesten i en rask aldrende befolkning.

Det er tre reformen innen helse og omsorgsarbeid som skal iverksettes i 2012

  • Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Forslag til ny lov om folkehelsearbeid
  • Grunnlag for ny nasjonal helse- og omsorgsplan.( Kalt Samhandlingsreformen)  Sent ut til høring, frist 18.01.2011

 

Reformenes innhold:

  • Spesialisthelsetjenenesten skal spesialiseres enda mer
  • Kommunehelsetjenesten skal overta sykehusoppgaver
  • Kommunene skal betale deler av utgiftene ved inn- og utskrivning fra sykehus.

 

Intensjonen med Samhandlingsreformen.

  • Rett behandling –på rett sted –til rett tid.
  • Få ned helsekøene, økonomisk sparing ved å effektivisere helsetjenesten.
  • Økt livskvalitet og redusert press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dvs. å dempe vekst i bruk av sykehustjeneste. Minske bruk av sykehustjenester, en større del av helsetjenesten skal ytes av kommunene.

I dag bruker regjeringen over100 mrd kr i spesialhelsetjeneste og mer enn 100 000 mennesker er engasjert i offentlig sektor for å sørge for at vi får de lovpålagte offentlige tjenestene.

Ved innføring avSamhandlingsreformen skal grunnlaget legges for helse- og omsorgstjenesten i årene framover. Den nye reformen som trer i kraft fra 1.1 2012, har som mål at mer av helsetjenestene skal foregå nærmere der pasienten bor. Innbyggerne skal få flere spesialiserte helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Det innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten (Sykehus) til kommunehelsetjenesten. Kommunene skal settes i stand til å etablere nye tilbud. Det legges opp til at kommunenes økonomiske rammer skal styrkes og at en større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover Den største endringen i pengestrømmen i Helse-Norge er at kommunene får et delvis ansvar for å betale for statens sykehus. Finansieres ved økonomisk støtte fra staten..

Pasientene skrives ut fra sykehusene mye tidligere og kommuner som ikke kan ta i mot eller tilby oppfølging/rehabilitering må betale så det svir. Dette vil stille store krav til  kommunene om å etablere et tilfredsstillende mottaksapparat rehabiliteringsplasser og behovet for flere sykehjem, omsorgsboliger og  tilrettelagte tjenester i hjemmet øker.  Dette kan påføre kommunene utgifter som langt overstiger den økonomiske støtten man får fra staten.

Hvordan vil du merke reformen?

Du skal merke reformen gjennom et bedre samarbeid innad i helsevesenet. Ditt lokale helsetilbud skal også heves i kvalitet. Men reformen kan føre til at du får mindre tid med fastlegen din.

FLERE LEGER LOKALT.

I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken i den offentliges tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager. –Det ligger i kortene at fastlegene må forplikte seg til mer offentlig helsetjeneste,.  Kommunen din skal legge større beslag på fastlegene i kommunen. Og i tillegg skal kommunene – ikke sykehusene – nyte godt av økningen i leger i helsesektoren fremover Flere leger i kommunene er en forutsetning for reformen og dette stiller store krav til utdanningskapasitet, lønnsforhold osv. De fleste nyutdannede leger søker seg inn i spesialisthelsetjenesten fremfor kommunale jobber pga. lønn og status. Dersom fastlegene skal bruke mer tid i kommunens regi, frykter flere at fastlegene blir langt mindre tilgjengelige for sine faste pasienter. Kommunene vil få full betalingsplikt for utskrivbare sykehuspasienter, men også her lover Regjeringen at pengene skal følge med ansvaret. Mye kan gå galt når samhandlingsreformen skal settes ut i livet. Hva er det mest kontroversielle? Reformen vil skape bølger blant fastlegene og på sykehusene. Og i kommunene dersom kommuner vil tvinges til å slå seg sammen Reformen vil koste så mye at små kommuner ikke vil ha økonomisk ryggrad til å kunne ta på seg forpliktelsene. Her må det etableres et enormt kommunesamarbeid innen de små kommuner Spørsmålet er om reformen har to hensikter; bedre helsetjenester og færre kommuner?  I Danmark gikk en tilsvarende helsereform sammen med en kraftig reduksjon i antall kommuner.

FASTLEGEBRÅK.

Regjeringen ønsker å stramme grepet om fastlegene. Bølgene vil gå høyt dersom Regjeringen tvinger fastlegene til mer kommunal «plikttjeneste» og dersom de setter tak på hvor mange pasienter fastlegene kan ha.

KOMPETANSEMANGEL.

Legeforeningen, Kommunenes Sentralforbund og partiene på Stortinget er i hvert fall enige om en sak: Den mest krevende delen av reformen er å sikre at kommunene tiltrekker seg nok kompetanse til å ivareta flere oppgaver. Svært mange legepar, fysioterapeuter, psykologer og andre må velge å bosette seg i små og mellomstore kommuner for at reformen skal lykkes. Hvordan skal disse gruppene sikres et godt fagmiljø og gode karriere muligheter i distriktene?

Vil reformen overleve dersom fastlegene ikke ser seg tjent med den?

Legeforeningen uttaler at de frykter en større grad av ansvarsfraskrivelse og spill mellom aktører og staten. Hvor mye som gjenstår før reformen settes ut i kraft i 2012 er på nåværende tid fremdeles uklart. Mye skal derfor konkretiseres og forhandles om før reformen er klar i 2012. Forhandlingene med Legeforeningen om fastlegeordningen og legeårsverk blir spesielt avgjørende – og problematisk. De sterkeste innvendinger fra høringsprosessen den 18. januar i Finansieringsmodellen i Samhaldingsreformen er det klart forstått at personer i alderen 80+ ikke skulle gis sykehusbehandling på linje med yngre pasienter. Protestene mot denne soleklare diskrimineringen har vært mange og sterke – Pensjonistpartiet har fått flere tilbake meldinger om at dette er en dårlig ide. Mange opp- fatter et slikt aldersskille som stigmatiserende. Derfor vil nå regjeringen innføre kommunal medfinansiering for alle uavhengig av alder.

Flere synspunkter fra høringsprosessen

  • Den foreslåtte  løsninger vil kunne kaste helse og omsorgstjenesten ut i organisatoriske og økonomiske eksperimenter med usikre utfall.
  • Sykehusene bør ha ansvar også for andre oppgaver enn høyspesialisert akuttmedisin. En pasient blir ikke billigere av å flyttes til kommune.
  • Hva med de ansatte på sykehusene de som utfører den daglige jobb. Som utsettes kontinuerlig for omorganisering som ofte er dårlig begrunnet. Det må i høyeste grad medføre redusert effektivitet og trivsel.

De fleste mener det er et stort behov for en eller annen form for reform innen helsevesenet. også utbygging av kommunale helsetjenester, men vi må vokte oss vel for å erstatte diagnostikk og behandling med pleie og omsorg.  Eldre med akutt og kronisk sykdom trenger tilgang til gode helsetjenester med det beste av diagnostisk utstyr og med kompetent og tilstrekkelig personale. Det er derfor viktig at det skjer en styrkning av geriatrien i sykehusene, samtidig med en utbygging av de kommunale tjenestene. Det er ikke hva Samhandlingsreformen legger opp til. Hva med og gradvis å forbedre en tidligere foretaksreform som kuner 10 år gammel.? Da vil en hele tiden ha helse og omsorgstjenesten under kontroll. Ved å spare utgifter som er hele intensjonen bak den nye reformen bør en heller se på byråkratiet rundt helsevesenet. Her ligger nok mye mer penger å spare ved å få en effektiv organisasjon. Enn å gå til det drastiske skritt å innføre Samhandlingsreformen, som er en hel snuoperasjon innen helsevesenet med alle dens usikre faktorer. En avsluttende refleksjon er at kommunene styres av politikere som er mer opptatt av egne taburetter og derved iverksetter tiltak som er populære hos velgeren. Gjennomtenkte tiltak, investeringer og prioriteringer innenfor helse er nærmest dømt i kampen om egne taburetter – dette kan og bør være et av Pensjonistpartiet sterkestemomenter for å satse mer på helse- og eldreomsorg – de yngre blir eldre en dag, de friske, syke og skal vi tro Statistisk sentralbyrå blir det færre til å dekke inn utgiftene, det er vel derfor pensjonister og uføre må betale 1.7 % mer i trygdeavgift enn de yrkesaktive.

Postadresse

Postboks 6,
Sentrum,
0101 OSLO

Besøksadresse

Prinsens gt. 3 A
OSLO

e-post:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hjemmeside         
www.pensjonistpartiet.no

 

Kontakt leder:

Besøksadresse    
Gjermundnes 50,

4865 Åmli

Postadresse          

Gjermundnes 50,

4865 Åmli

Telefon                 

971 86 581

E-post

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.    

 

Facebook
Du finner link til vår nye
Facebookside nedenfor

 

 

Møter

Neste HS møte

22. september 2017 

Thon Oslo Airport Hotell


Landstyremøte

23-24 september 2017

14-15 april 2018

Thon Oslo Airport Hotell


Landsmøte

12-13 mai 2018

Thon Oslo Airport Hotell

 

Facebook


Webansvarlig: Gjert-Are Valberg - Telefon: 994 12 095 - E-post: gjert-av@online.no