Pensjonistpartiet LM 2011.

Kjell Sandanger

Samhandlingsreformen ny helse og omsorgslov innføres 1.januar 2012.

Om knapt 7 måneder går startskuddet for en av de største helsereformene i nyere tid Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Det betyr at langt flere vil få et behandlingstilbud i kommunen enn på sykehus sammenlignet med i dag. Det skal også satses langt mer på forebyggende helsearbeid.

 

 

Pensjonistpartiet LM 2011.

Kjell Sandanger

Samhandlingsreformen ny helse og omsorgslov innføres 1.januar 2012.

Om knapt 7 måneder går startskuddet for en av de største helsereformene i nyere tid Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Det betyr at langt flere vil få et behandlingstilbud i kommunen enn på sykehus sammenlignet med i dag. Det skal også satses langt mer på forebyggende helsearbeid. Det skal vektlegges helhetlig behandling og forebygging. Målene skal nås ved å skyve en langt større del av oppgavene og kostnadene fra sykehusene over på kommune- Norge. Kommunene skal nå gjøre en helseinnsats, det skal lønne seg å forebygge sykdom her kommer også den nye folkehelseloven inn. Samhandlingsreformen går overaskende langt i å skissere et konkret nytt finansieringssystem.

Samhandlingsreformen innhold kan kort oppsummeres i følgende pkt.

  1. En omfattende reform av helse og sosialsektoren som offisielt trer i kraft fra 1. januar 2012,
  2. Reformen skal styrke kommunehelsetjenesten med flere oppgaver og flere årsverk. Pasientbehandlingen skal tilbys lokalt der det er mulig.
  3. Reformen varsler en kraftig satsning på forebyggende helsearbeid. Hensikten er blant annet å unngå sykehusinnleggelse.
  4. Reformen skal også sørge for at de ulike nivåene i helsetjenesten samarbeider bedre.
  5. Kommunene må også betale deler av sykehusregningen, men i hvor stor grad reformen vil belaste kommunebudsjettene er ennå ikke helt klart.
  6. Spesialisthelsetjenesten skal spisse oppgavene sine. De må samtidig organiseres seg etter kommunens behov for veiledning.
  7. Forebygging skal lønne seg for kommunene. Og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å samarbeide.

Hvorfor kommer Reformen?

I likhet med NAV-reformen har Samhandlingsreformen en svært god intensjon. Hensikten er å få de ulike helsenivåene til å samarbeide bedre. Sykehusdriften skal bli mer effektiv og kommunen har en nøkkelrolle når det kommer til pasientflyt i form av både rehabilitering og ikke minst forebygging.

Regjeringen har ingen tro på at problemene i helse – Norge løses bare ved å pøse inn noen flere helsemilliarder. Det er systemet det er noe galt med. Bedre kontakt mellom sykehus og kommuner.

Helsekøene stiger i dag ca. 280 000 på venteliste. En.  får ikke nok ut av hver kroner som blir bevilget til helsesektoren. I løpet av noen få år har bevilgningen øket med kr 50 milliarder kr. Et døgns liggetid på sykehuset koster ca. kr 4000, Reformen skal bidra til å dempe kostnadsveksten i helsesektoren, minske pasientkøer, løse mangelfull rehabilitering og mer ressurser til forebygging. For å dempe denne utgiften ønsker Regjeringen å legge flere oppgaver til kommunene,

Den skal også bedre situasjonen for dagens svingdørspasienter som er en stor gruppe pasienter, de opplever at de ulike delene av helsevesenet samarbeider dårlig. Lite effektivt bruk av ressurser.

 

Hva er de viktigste tiltakene.!

Reformens viktigste grep er at finansieringsansvar flyttes fra staten til kommunene. I tillegg tar Regjeringen nakketak på fastlegene. Kommunene skal overta deler av regningen som Staten i dag betaler for sykehusene. Endringene skal motivere kommunene til å begrense bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging.

Regjeringen ønsker også mer kontroll med fastlegene i I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken i den offentlige tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager. Det ligger i kortene at fastlegene må forplikte seg til mer offentlig helsetjeneste,

Budskapet til kommunene er krystallklar. Samarbeid Regjeringen vil at små kommuner skal gå sammen om å bygge ut helsesentra lokalt.

 

Hvordan vil du merke reformen?

Du skal merke reformen gjennom et bedre samarbeid innad i helsevesenet at sykehjem, sykehus rehabiliteringssteder og andre institusjoner samarbeider bedre. Ditt lokale helsetilbud skal også heves i kvalitet.

En oppsummering av de viktigste saker som en personlig vil merke.

  1. Flere helsetjenester der du bor.
  2. Bedre sammenheng i helsetjenesten
  3. Mer forebyggende arbeid i barnehager, skoler, aldersinstitusjoner.

Kommunen din skal legge større beslag på fastlegen, det kan medføre at du får mindre tid med din fastlege. I tillegg skal kommunene i årene som kommer – ikke sykehusene nyte godt av økningen av leger i helsesektoren.

Hvilke pasienter vil merke mest?

De som sliter med overgangen mellom helsetjenestenivåene vil forhåpentligvis etter hvert merke positive effekter av reformen. Dette kan særlig hjelde eldre og kronikere med store og sammensatte behov, og pasienter med kroniske lidelser som demens, kols diabetes og rus vil få hjelp til og manøvrerer på tvers i helsevesenet. Det er regjeringens ønske at kommunen skal etablere flere tverrfaglige team som skal kunne gi kronikerne et helhetlig tilbud.

Mange eldre er så friske at de ikke behøver å ligge på sykehus. Samtidig er de for syke til å klare seg selv hjemme. Samhandlingsreformen vil gi kommunene mer penger og større ansvar for å sikre eldre i en slik situasjon et lokalt tilbud mer eldreboliger med tilsyn.

Personer som har eller står i fare for å utvikle livsstilsykdommer, Pasienter som er avhengig av hjelp fra helsetjenesten både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vil få mer effektiv hjelp.

 

 

Kommunenes oppgaver

En av de største innvendinger er om kommunene er i stand til å ta større helseoppgaver.

Fra kommunehold begynner en nå å få engstelig tilbakemelding om stor bekymring rundt denne gigantreformen som står på trappene. Et spleiselag med sykehusene om å betale innbyggernes sykehusbehandling. Kommune må gjøre en helseinnsats. I dagens system lønner det seg å sende fra seg pasientene så fort som råd er og la noen andre plukke opp regningen. Dersom kommunene ikke klare å motta utskrivningsklare pasienter må de ved innføring av den nye reformen betale kr 4000 pr døgn. Pasienter som er for syke til ikke og å klare seg hjemme, må det bygges opp nye behandlingstilbud som nye medisinske sentre. Sentrene skal ha egne sengeplasser og kunne tilby behandling og oppfølging. Dette skal skje samtidig som det er kapasitetsproblemer i eldreomsorgen og det er forventet kraftig vekst i antall eldre over 80 år. De frykter en solid økonomisk baksmell i kjølvannet av reformen. De får ikke nok økonomiske midler fra staten. I praksis kan bety at kommunene blir en ren betalingsformidler og flytter sykehusenes enorme budsjettunderskudd over til kommunene. Her kommer det til å bli en dragkamp om underskuddene mellom forvaltningsnivåene mellom kommunene og sykehus

Siste utspill  fra Regjeringen 13. mai då

Fem milliarder til samhandlingsreformen i kommunene

I forbindelse med gjennomføringen av samhandlingsreformen vil staten flytte fem milliarder kroner til kommunene neste år for å dekke kommunenes utgifter til sykehusbehandling, blant annet for å bygge opp tilbud for utskrivningsklare pasienter. 

Pengene blir fordelt til kommunene gjennom inntektssystemet etter alderssammensetningen i befolkningen. Fra og med 2012 blir det innført kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter.

Regjeringen legger opp til 20 prosent kommunal medfinansiering av konsultasjoner og medisinske opphold for alle somatiske pasienter fra 2012. For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente unødig lenge fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag, slik at kommunene får et økonomisk insentiv til å etablere tilbud til pasienter som er ferdig behandlet i spesialisthelsetjenesten. Betalingssatsen er satt til 4000 kroner per døgnopphold.

Enkelte kommuner vil kunne ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det som fordeling etter inntektssystemet fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode få en kompensasjon utover det som blir fordelt gjennom kostnadsnøkkelen. Regjeringen vil i statsbudsjettet komme nærmere tilbake til nivå og innretning på kompensasjonen.

Kommunene får også plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden 2012-2015. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. Flere kommuner har allerede i dag etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp.

Fastlegene

Fastlegene har her en sentral rolle som regjeringen ønsker å stramme grepet om. Her kommer det sannsynligvis til å bli bråk når de får mer kommunal plikttjeneste. I dag er det ca. 4000 fastleger. alle får i dag 380 krone for hver pasient de har på listen. I tillegg selvsagt honorar for hver konsultasjon av pasienter.

 I reformen har et klart formål det skal bli flere fastleger, færre pasienter per lege og ved legene skal ha en større andel pliktarbeid for det offentlige for eksempel på sykeheimen eller på helsestasjonen. Logikken er at dersom fastlegen får bedre tid til pasienten, vil behovet for sykehustjenesten reduseres.

Det er ikke til å underslå at deres medvirkning er høyst nødvendig for å lykkes med reformen

Hva er det mest kontroversielle?

Legeforeningen har kommet med kritikk av reformen. De vil verken reduserer antall pasienter på listene sine eller ha mer pliktarbeid. Fastlegene har her en sentral rolle som regjeringen ønsker å stramme grepet om. Her kommer det sannsynligvis til å bli bråk når de får mer kommunal plikttjeneste.

Vi har mange små kommuner ca..50 % av totalt 432 kommuner er under 5000 innbyggere. Hvorledes disse skal klare å innføre Samhandlinsreformen med de relative små økonomiske ressurser de har i dag? Det er et komplett åpent spørsmål. Vi vet at store kommuner skriker allerede nå et varsku om problematikken rundt dette.

I Danmark førte en lignende helsereform til en stor reduksjon i antall kommuner og mange mener det samme er nødvendig for å gjennomføre Samhandlingsreformen. Regjeringen har avkreftet at dette er en kommunestrukturform, men det er slått fast at kommunene må samarbeide. Ikke bare bør.

De regionale helseforetakene er satt på sidelinjen i reformen. Sykehusene vil reelt sett bli budsjettaperne. Det er en kjensgjerning at de har støtte av sterke lokalpolitikere. Hvorledes det vil slå ut på sikt er et åpent spørsmål.   De kan bli budsjettaperne når den kommunale helsetjenesten skal prioriteres. Vil de finne seg i det uten videre.?

Den nye folkehelseloven

Til slutt vil jeg si noen ord om den nye folkehelseloven som trer i kraft i juni. Sammen med Samhandlingsreform vil de erstatte nåværende kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommunens oppgaver i folkehelseloven.

Den nye folkehelseloven som Stortinget vedtar i juni klargjør kommunens ansvar for å tenke folkehelse, helsefremmende tiltak og fysisk aktivitet i all planlegging. Det skal tenkes helse i alt, også i kultur samferdsel, skole og barnehage.

Samhandlingsreformen kommer til å utfordre mange maktstrukturer i helsevesenet. Derfor trengs det en god porsjon vilje, pågangsmot og politisk prestisje for å gjennomføre den. . Det som hittil er kommet helt klart fra regjeringen at det er uaktuelt å utsette reformen-

 

 

2011-03-15_Kjell_SandangerI Budstikka 8. februar kunne vi lese et innlegg fra en statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva om Riktig Og Rettferdig Skatt, men en kunne ikke tro sine egne øyner når en leste dette innlegget.
 
Kjell Sandanger

Kjære medlemmer.

Pensjonistpartiet analyserte politikernes behandling av oss pensjonister og stilte følgende spørsmål:

Svar til Roger Schjerva innspill i Budstikka den 8. februar.

I Budstikka 8. februar kunne vi lese et innlegg fra en statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva om Riktig Og Rettferdig Skatt, men en kunne ikke tro sine egne øyner når en leste dette innlegget.

Andelen av befolkningen over 45 år vil nærmer seg 50 prosent. Antall personer over 67 år kan komme til å øke fra 610 000 i dag til nærmere 1,4 millioner i 2050. Aller sterkest vokser de eldste gruppene. I dag er det over 210 000 personer over 80 år. I 2050 vil det være 520 000 personer, en vekst på 150 prosent.

Samhaldingsreformen skal overføre mye av ansvaret til kommunene for behandling av helsetjenesten. Om kommunene er forberedt på dette når reformen skal iverksettes innen2012,tror ikke Pensjonistpartiet (Pp) noe på.

Definitivt ja fra Pensjonistpartiet, når vi ser hva de rødgrønne gjør.Over 1,2 millioner velgere har ikke noen som taler deres sak,

Hva er en omsorgsbolig for eldre?

Budstikka hadde for en tid siden innlegg om Asker kommunes `s plan om bygging av omsorgsbolig på Gullhella i tilknytning til pleiehjemet der.

Nå er det tide å spørre om hva Asker kommune legger i begrepet omsorgsboliger for eldre,

Underkategorier

Postadresse

Postboks 6,
Sentrum,
0101 OSLO

Besøksadresse

Prinsens gt. 3 A
OSLO

e-post:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hjemmeside         
www.pensjonistpartiet.no

 

Kontakt leder:

Tone J. Coucheron

Besøksadresse    
Nordre Ifarnesveg 41

Postadresse       

Nordre Ifarnesveg 41
2428 Søre Osen

Telefon                 

924 16 772

E-post

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook

Pensjonistpartiet

 

 

 

Facebook
Du finner link til vår nye
Facebookside nedenfor

 

 

Møter

Neste HS møte

19.-21. oktober 2018

Thon Nordlys, Bodø

 

Møteplan 2018-19


Landstyremøter

30.- 31. mars 2019

Oslo Airport Thon Hotell


Landsmøte

4.-5. mai 2019

Thon Oslo Airport Hotell

 

Facebook


Webansvarlig: Gjert-Are Valberg - Telefon: 994 12 095 - E-post: gjert-av@online.no