Kjell_Sandanger_-lederVi vet nå at framtidens pensjoner hvert år skal underreguleres med et årlig fradrag på 0,75 %. Dette tall er basistallet som politikerne operer med, ikke det reelle tall som vår pensjon underreguleres med. Det skal beregnes ut fra en faktor som skal anvendes på fjorårets korrigerte resultat Departementet beskriver denne faktor slik (1+w)x(1,-0,0075). "w" er den prosentvise økning av lønnsindeksen som de andre får, dvs. de yrkesaktive.

Hvis w-en er f.eks.4 % finner en ut, ved hjelp av formelen, at forskjellen mellom de yrkesaktive og pensjonistene blir;

 

Eksempel 1

1,04x0,9925, eller 1,0322 dvs. at vi pensjonister skal ha en lønnsvekst på 3,22 %.

Den reelle underreguleringen er her på 0,78 %.

En kan stille spørsmål hvorfor gjøre en lett beregning når en kan tåkelegge det.

Eksempel 2.

66 % av en lønn på kr 350.000 blir da en pensjon på kr 233.000l

Dette er mer dramatisk enn en kan få inntrykk av. I løpet av 17 pensjonist -år vil tapet i forhold til dagens ordning, bli underregulert som følger:

kr 278.370 kroner. Den som får være pensjonist i30 år, vil kunne tape 874.723 kroner i perioden. Vedkommende vil da trolig. være minstepensjonist Når vi faller fra, stikker staten av med formuen vi sparte gjennom 40 yrkesaktive år.

Glem aldri løfte fra Stortinget 2003.

I disse retningslinjer står det at pensjonistene skal ha minst like mye som lønnstakere.

Dette er det nå slutt på den nye pensjonsreformen er i lovs form vedtatt av Stortinget.

Skal vi få en forandring på det må et nytt Stortingsflertall vedta lov- forandring.

Husk vi er nå 700000 pensjonister, samler vi oss i et parti, mister de øvrige politiske partier stemmer da får de panikk. Da først har vi mulighet til å endre lov-verket om pensjonen.

Det er kun ved din stemmerett vi kan øve innflytelse på Stortinget.

Norge er et rikt land fordi oljen har gitt raftigvelstandsutvikling. Oljen er en formue som tilhører alle landets borgere. Denne formuen bør fordeles likeverdig til hver borger. Derfor må lønns vekts og vekst i pensjon følges. Alt annet er urimelig. Men ved et stortingsforlik i mai 2005 mellom de fleste partiene (ikke FrP), ble det enighet om at pensjonene i framtiden skal underreguleres i forhold til lønnsveksten. Pensjonistene skal ikke fullt ut få del i den velstanden oljen har gitt.

Hva vi har betalt inn til pensjonsformål.

Den enkelte samfunnsborger har betalt inn i folketrygdavgift på 4,8 % av inntekten til pensjonsformål. Arbeidsgiverne har betalt 10,7 % til samme formål. De som har vært i offentlig tjeneste har dessuten betalt inn 2 % til Statens Pensjonskasse eller Kommunal Landspensjonskasse og arbeidsgiverne har betalt inn 8 %. Summen av alle innskudd er 25,5 % av lønnen. Hvis vi gjennom 40 år har hatt en gjennomsnittlig årslønn på kr 250.000,vil den enkeltes pensjonsbeholdning derfor være Kr 8.086.035. Årlig avkastning på 5 % er lagt til.

Se eksempel nedenfor.

Hvis vi fordeler pensjonsbeholdningen på 17 pensjons år, vil en i offentlig sektor kunne få ut betalte årlig pensjon på mer enn kr 475.000. Det vil vi ikke få. Men vi ville fått det hvis innskuddene hadde blitt innbetalt til en pensjonsforsikring i et forsikringsselskap. Vi får mindre enn den årlige avkastningen av den oppsparte kapitalen. Når vi faller fra, stikker staten av med formuen vi sparte gjennom 40 yrkesaktive år. I høringsdokumentet fra departementet i januar2008 s. 4 står det: ”Det er de yrkesaktive som gjennom sin arbeidsinnsats finansierer folketrygdpensjoner Jeg som har trodd at min egen pensjonsbeholdning finansierer min pensjon??? Hvis yrkesaktive og pensjonister ikke behandleslikt, gir det en vond følelse. Er vi ikke likeverdigeborgere av et fellesskap. Forskjellsbehandling gir alltid grunnlag for følelsen av ikke å være likeverdig. Den ideologien som ligger til grunn stemmer dårlig med mitt politiske grunnsyn. Jeg er på leting etter alternativer – og de finnes i Pensjonistpartiet. Det kan koste dyrt å bruke stemmeretten på en annenmåte ved valget i høst selv om det er kommunevalg, så la vår røst høres.


En dyp urettferdighet pensjonsreform for pensjonistene

Næringslivet vil ha forutsigbarhet rammevilkår for driften i sine bedrifter.

Det samme vil vi pensjonistene også ha. Gjennom mange år i arbeidslivet har pensjonistene lagt grunnlaget for sin alderdom ved og betalt inn i pensjonsfondet. Ved pensjonsreformen som kommer i 2011 vil staten ta fra pensjonistene ved å øke skattene med inntekt fra kr318.000. Det er hårreisende utrettferdighet at det utelukkende er pensjonistene som skal rammes ved økning av skattene.

At minstepensjonister får så mye utbetalt at det går and å leve for det er riktig,men det er statens ansvar å bære disse kostnader ikke de øvrige pensjonistene.

Den nåværende politikk medfører at alle blir minstepensjonister.

Vi får mindre enn den årlige avkastningen av den oppsparte kapitalen i pensjonsfondet. Når vi faller fra, stikker staten av med formuen vi sparte gjennom 40 yrkesaktive år.

Vi som pensjonister skal få vår opprinnelige pensjon som vi har krav på dette er våre penger, som vi vitterlig har betalt inn i pensjonsfondet.

Kjell Sandanger

Leder i Asker Pensjonistparti.

Postadresse

v/Liv Remman
Jærveien 249,
Postboks 3036,

4392 SANDNES

Besøksadresse

Bergelandsgata 39 B,

4012 STAVANGER

e-post:

Hjemmeside         
www.pensjonistpartiet.no

 

Kontakt leder:

Tone J. Coucheron

Besøksadresse
    

Snekkerstuvegen10,
2316 Hamar

Postadresse       

Snekkerstuvegen10,
2316 Hamar

Telefon                 

973 07 788

E-post

Facebook

Pensjonistpartiet

 

 

 

Facebook
Du finner link til vår nye
Facebookside nedenfor

 

 

Møter

Neste HS møte

 16.-17. november 2019

Neste Sentralstyremøter 

25.-26.januar 2020
Stavanger

12.-13. mars 2020
Stavanger 

23.24. april 2020
Stavanger


Landstyremøter

14.-15. mars 2020
Stavanger
 

  


Landsmøte

25.-26.april 2020
Gardermoen
 

 

Facebook


Webansvarlig: Gjert-Are Valberg - Telefon: 994 12 095 - E-post: